``Jeg tenker, altså er jeg´´

``Jeg tenker, altså er jeg´´ synes jeg er et veldig spennende sitat, og er derfor grunnen til at jeg vil skrive litt om tankene til den franske filosofen René Descartes.

                                 (https://en.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Descartes) 

Descartes levde fra 1596 til 1650. Han studerte filosofi og matematikk, og ble hoffilosof ved det danske slottet i 1949 grunnet dronning Kristinas store interesse for filosofi. Og han måtte derfor stå opp klokka fem hver dag, for å undervise dronningen i filosofi. Disse tidlige morgenene sammen med klimaet gikk hardt utover Descartes svake helse, noe som førte til at han døde av lungebetennelse kun 54 år gammel. 

Tross sitt nokså korte liv er ikke Descartes glemt, fordi han blir sett på som grunnleggeren av den nyere filosofi og som en av de aller største filosofene og matematikerne i historien. Han var opptatt av det metafysiske som vil hva som er bakgrunnen for den virkeligheten som vi kan sanse. Og erkjennelsesteorien, som handler om: ``Kan vi vite noe sikkert?´´.

Jeg har som nevnt valgt å se på hans berømte sitat:

``Jeg tenker, altså er jeg´´.

Da jeg leste dette sitatet for første gang, fikk jeg faktisk både en litt god følelse inni meg. Grunnen til det er at jeg føler at det viser til at alle mennesker er verdifulle, og har en betydning. Og at vi ikke alltid må uttrykke oss, for å vise at man er noe. For selv om mange av oss har forskjellige vonde utfordringer, som ofte fører til en følelse av at man ikke er noe. Så er det ikke slik, siden man har tanker, og dermed er man.

For jeg mener at så lenge det er liv i et menneske så er det tanker som svirrer rundt i hodet, selv om det kanskje er vonde foran gode, så er det tanker. Altså selv om ikke alle alltid er i stand til å uttrykke sine tanker, så har man likevel tanker inne i seg som betyr at man har like stor betydning som menneske som andre som kan uttrykke sine tanker.

Jeg tenker også at sitatet har en stor betydning for mange, siden det er mange som kan uttrykke sine tanker, men som velger å holde de for seg selv. Og selv om man ikke vil ut med sine tanker eller meninger om saker, betyr det ikke at man har en mindre betydning for verden, enn de som deler sine tanker hele tiden. For jeg tror at hvis man holder mange av tankene sine mer for seg selv, så er ofte de tankene man deler veldig gode. Siden man da som regel har tenkt mye på forhånd, og dermed vet man bedre hva man vil dele med andre. Det jeg mener da er at disse tankene kan ha større betydning, enn hvis man hele tiden deler sine tanker.

I tillegg vil nok mange trolig mene at man er, selv om man ikke tenker. Men tenker ikke vi hele tiden da? Selv når vi ikke er klar over det selv? Fordi jeg tror i hvert fall ikke at tenking handler kun om store spørsmål slik som filosofiske spørsmål som f.eks. ``Hva er meningen med livet?´´. Eller vanskelige matematiske oppgaver, der man må tenke skikkelig for å finne løsningen. Fordi man tenker jo også om f.eks. hva slags klær man skal ha på seg. Altså mener jeg at tanker har vi mennesker uansett, og derfor er man.

Hva tenker du? Er man så lenge man tenker, eller må man uttrykke sine tanker?

Kilder:

Fines Aronsen C., Bomann-Larsen L. og Notaker H. (2008) – Eksistens – Gyldendal Norsk Forlag AS

http://www.ordtak.no/index.php?fn=Ren%E9&en=Descartes

- Line