Hva viser hva vi virkelig mener?

Det andre sitatet til Descartes som jeg vil se på, er sitatet:

``For å vite hva folk virkelig mener, skal en legge mer merke til hva de gjør enn hva de sier´´.

Det første jeg tenker på når jeg leser dette sitatet, er at kroppsspråket til mennesket faktisk har veldig mye å si, og mange ganger forteller det oss mer enn det ord kan gjøre. Det tydeligste beviset som jeg tenker på, er når mennesker blir spurt spørsmål der svaret forventes å være det ene eller det andre. Og som regel er svaret slik som det var håpet på. Men ofte kan man se på personene at de ikke mener det de svarte. Altså får man da vite hva den egentlige meningen til personen er, gjennom hvordan personen oppfører seg.

Jeg tror at handlinger og kroppsspråk som regel har mer å si enn ord, både på godt og vondt. For selv om gode eller vonde ord har stor betydning, mener jeg at det virkelig er handlinger som viser hva folk egentlig mener. F.eks. hvis man sier at man skal begynne bli mer miljøvennlig ved å bruke bilen mindre, men likevel bruker bilen hele tiden selv om man kunne ha gått. Vil jeg si at det viser at man egentlig ikke er så opptatt av miljøet som man sier. Det synes jeg viser til at man ofte kan se at mennesker lyver ved at de sier noe, men gjør noe helt annet. Og jeg mener da at det viser til at det er handlingene som teller, ikke hva man sier. For vi kan jo egentlig si så mye man vil, uten at det har noe betydning hvis man gjør noe helt annet enn det man sier.

I tillegg tenker jeg på at det er veldig mange mennesker som ikke sier så mye, men som man gjennom handlingene deres kan se hvordan personer de er. Hvis jeg bruker det tidligere eksempelet igjen, så kan mennesker som ikke uttaler seg noe om miljøet, men som bruker lite transportmidler som forurenser og kjøper økologiske varer vel vise at de er opptatt av miljøet? Det mener i hvert fall jeg, og i slike saker er det jo uansett handlingene som har størst betydning, for det hjelper ikke å si noe hvis man gjør noe annet. Og da kan man jo stille seg spørsmålet om det er handlinger som er mer verdt enn ord?

Jeg mener at det man gjør har mer å si enn ord, men likevel kommer det helt an på situasjonene. Hvis man tenker på de som ikke har muligheten til å bevege seg, men kan snakke så er det ordene som forteller deres meninger. Mens for dem som ikke har muligheten til å snakke, men kan bevege seg så er det handlingene som viser hva de virkelig mener.

Så jeg synes hovedsakelig at sitatet til Descartes er et godt sitat, som jeg er enig i. For jeg er enig i at handlinger for det meste forteller hva folk virkelig mener istedenfor ord i de fleste situasjoner. Altså mener jeg at man som regel må ta hele personen i betraktning for å finne ut av det vedkommende egentlig mener.

Kilder:

Fines Aronsen C., Bomann-Larsen L. og Notaker H. (2008) – Eksistens – Gyldendal Norsk Forlag AS

http://www.ordtak.no/index.php?fn=Ren%E9&en=

- Line

``Jeg tenker, altså er jeg´´

``Jeg tenker, altså er jeg´´ synes jeg er et veldig spennende sitat, og er derfor grunnen til at jeg vil skrive litt om tankene til den franske filosofen René Descartes.

                                 (https://en.wikipedia.org/wiki/Ren%C3%A9_Descartes) 

Descartes levde fra 1596 til 1650. Han studerte filosofi og matematikk, og ble hoffilosof ved det danske slottet i 1949 grunnet dronning Kristinas store interesse for filosofi. Og han måtte derfor stå opp klokka fem hver dag, for å undervise dronningen i filosofi. Disse tidlige morgenene sammen med klimaet gikk hardt utover Descartes svake helse, noe som førte til at han døde av lungebetennelse kun 54 år gammel. 

Tross sitt nokså korte liv er ikke Descartes glemt, fordi han blir sett på som grunnleggeren av den nyere filosofi og som en av de aller største filosofene og matematikerne i historien. Han var opptatt av det metafysiske som vil hva som er bakgrunnen for den virkeligheten som vi kan sanse. Og erkjennelsesteorien, som handler om: ``Kan vi vite noe sikkert?´´.

Jeg har som nevnt valgt å se på hans berømte sitat:

``Jeg tenker, altså er jeg´´.

Da jeg leste dette sitatet for første gang, fikk jeg faktisk både en litt god følelse inni meg. Grunnen til det er at jeg føler at det viser til at alle mennesker er verdifulle, og har en betydning. Og at vi ikke alltid må uttrykke oss, for å vise at man er noe. For selv om mange av oss har forskjellige vonde utfordringer, som ofte fører til en følelse av at man ikke er noe. Så er det ikke slik, siden man har tanker, og dermed er man.

For jeg mener at så lenge det er liv i et menneske så er det tanker som svirrer rundt i hodet, selv om det kanskje er vonde foran gode, så er det tanker. Altså selv om ikke alle alltid er i stand til å uttrykke sine tanker, så har man likevel tanker inne i seg som betyr at man har like stor betydning som menneske som andre som kan uttrykke sine tanker.

Jeg tenker også at sitatet har en stor betydning for mange, siden det er mange som kan uttrykke sine tanker, men som velger å holde de for seg selv. Og selv om man ikke vil ut med sine tanker eller meninger om saker, betyr det ikke at man har en mindre betydning for verden, enn de som deler sine tanker hele tiden. For jeg tror at hvis man holder mange av tankene sine mer for seg selv, så er ofte de tankene man deler veldig gode. Siden man da som regel har tenkt mye på forhånd, og dermed vet man bedre hva man vil dele med andre. Det jeg mener da er at disse tankene kan ha større betydning, enn hvis man hele tiden deler sine tanker.

I tillegg vil nok mange trolig mene at man er, selv om man ikke tenker. Men tenker ikke vi hele tiden da? Selv når vi ikke er klar over det selv? Fordi jeg tror i hvert fall ikke at tenking handler kun om store spørsmål slik som filosofiske spørsmål som f.eks. ``Hva er meningen med livet?´´. Eller vanskelige matematiske oppgaver, der man må tenke skikkelig for å finne løsningen. Fordi man tenker jo også om f.eks. hva slags klær man skal ha på seg. Altså mener jeg at tanker har vi mennesker uansett, og derfor er man.

Hva tenker du? Er man så lenge man tenker, eller må man uttrykke sine tanker?

Kilder:

Fines Aronsen C., Bomann-Larsen L. og Notaker H. (2008) – Eksistens – Gyldendal Norsk Forlag AS

http://www.ordtak.no/index.php?fn=Ren%E9&en=Descartes

- Line

Hvordan skal man behandle hverandre?

I det første innlegget om Sokrates, skrev jeg om hans sitat ``virkelig visdom er å vite hva en ikke vet´´. Visdom eller kunnskap omhandler mye, blant annet om hvordan vi mennesker behandler hverandre.

``Det er av stor betydning å behandle hvert menneske etter dets natur og temperament´´.

I dette sitatet vil begrepet natur være om ``egenskapene som er medfødt i en hver person´´, mens temperament er hvordan vi mennesker reagerer på ulike måter.  

Jeg synes sitatet til Sokrates var veldig interessant, fordi jeg mener at det er svært relevant i dagens samfunn og at det alltid kommer til å være det. Grunnen til det er at alle mennesker på Jorda er forskjellige. Selv tvillinger som kan være svært like, er ulike. Fordi vi alle har noe som er unikt, som ingen andre har. Vi har derfor alle våre egne meninger, og oppfatninger om ulike saker.

Ved at vi alle er unike, vil det si at ingen er like, og dermed vil det ikke være riktig å behandle alle på samme måte. For hvis alle blir behandlet likt, vil vi ikke kunne være oss selv, og verden trenger jo forskjellige mennesker. 

Å behandle mennesker etter hvem de er, vil dermed være veldig viktig for at alle skal få det best mulig. Det betyr at selv om man liker å bli behandlet på en måte, betyr det ikke at vennen din liker det. Noe som man må respektere, og behandle vennen på en mest mulig riktig måte i forhold til vedkommende. For ved at vi behandler hverandre i forhold til hvordan man er, tror jeg er den beste måten for alle.

Jeg synes også det er viktig å nevne at Sokrates viktigste spørsmål var:

``Hvordan bør vi leve?´´

Og jeg mener at sitatet tydelig viser til det spørsmålet, siden det å leve innebærer å forholde seg til mange mennesker. Noe som igjen vil si at det å behandle hverandre etter hvordan vi er, er viktig for å kunne leve best mulig sammen. Og dermed mener jeg at hvordan vi lever i hvert fall bør ha fokus på å behandle hverandre etter den man er.

Kilder:

http://www.ordtak.no/sitat.php?id=4293  

https://snl.no/temperament

https://no.wikipedia.org/wiki/Natur

Fines Aronsen C., Bomann-Larsen L. og Notaker H. (2008) – Eksistens – Gyldendal Norsk Forlag AS 

- Line 

``Virkelig visdom er å vite hva en ikke vet´´

Sitatet ``virkelig visdom er å vite hva en ikke vet´´ er et sitat fra den greske filosofen Sokrates som levde fra ca. 470 til 399 f.v.t. Han blir sett på som grunnleggeren av vestens filosofi, og hadde mye å si i hans tid, men også etter hans død har han hatt stor betydning. Han ville ikke at folk bare skulle godta kunnskapen slik den var, men også at man skulle tenke over den.

Sokrates ble sett på som en jordmor i forhold til visdommen, siden han sa at ``alle var gravide med visdom´´, og at visdommen skulle bli ``født´´ ut av mennesket ved at man stilte spørsmål. Han blir derfor sett på som en spørrende filosof, som i hovedsak kun stilte spørsmål. Dessverre endte ikke livet til Sokrates på en god måte, fordi han ble dømt til døden. Grunnen til det var at han visstnok skulle ha villedet ungdommen og ha innført nye guder, og måtte derfor drikke et beger med gift. Likevel har hans liv vært til stor inspirasjon for filosofer etter han.

                                                            (https://snl.no/Sokrates)

Sokrates hadde mange tanker rundt det å vite, og derfor har jeg valgt å se på sitatet: ``Virkelig visdom er å vite hva en ikke vet´´.

Visdom er ``kunnskap oppnådd av egen erfaring og dermed å kunne dømme hva som er rett i en gitt situasjon´´(https://no.wikipedia.org/wiki/Visdom). Altså burde man være mer vis jo eldre man er, hvis man har vært interessert i å tilegne seg mest mulig kunnskap gjennom hele sitt liv.

Sitatet til Sokrates tror jeg har mange forskjellige betydninger, og mange flere enn hva jeg mener. Det første jeg tenker på er at man hele tiden skal være åpen for å tilegne seg ny kunnskap. Man skal vite at uansett hvor lenge man har levd så er det veldig mye som man ikke vet. Og ved å vite at det finnes mye som man ikke har kunnskap om, vil det føre til at man blir klokere. Fordi at man da blir mer oppmerksom på at det finnes veldig mye kunnskap som man kan lære seg, og dermed åpner man seg mer opp for å tilegne seg mer kunnskap.

I tillegg tror jeg at det sier noe om at det er veldig mye i verden som ingen vet noe om, og at vi derfor må vite at det finnes mange spørsmål i verden som aldri vil bli besvart. Og at det er mange spørsmål som det ikke er et riktig svar på. Med det mener jeg også at et slik sitat viser tydelig at Sokrates var filosofisk, siden det er slike spørsmål som filosofien handler om.

Det var mine meninger om Sokrates sitt sitat, men hva tror du han mente med det?

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Visdom  

http://www.ordtak.no/sitat.php?id=7052 

https://no.wikipedia.org/wiki/Sokrates

- Line

Hei!

I faget Religion og etikk på skolen, arbeider vi nå med emnet filosofi. I forhold til det har vi fått i oppgave å opprette en blogg, som skal handle om en av tre oppgaver som vi har kunnet velge mellom.

Jeg valgte oppgaven:

·         Gjøre rede for noen hovedtanker hos to europeiske filosofer, en fra antikken og en fra nyere tid

For å kunne svare på denne oppgaven, må man først vite hva begrepet filosofi innebærer. Ordet filosofi er gresk og betyr ``kjærlighet til visdom´´.

Filosofi er den vitenskap som studerer fundamentale ideer, dvs. filosofi er det faget som studerer fundamentale egenskaper ved virkeligheten, ved mennesket og ved menneskets forhold til virkeligheten, og som på basis av dette gir råd om hvordan mennesket bør leve (http://filosofi.no/hva-er-filosofi/).

Altså handler filosofi om det mest grunnleggende i livet til mennesket, og innebærer mange spørsmål som f.eks.:

-          Hva er meningen med livet?

-          Hva er sannhet?

-          Hva er et menneske?

-          Hva er virkelig?

Disse spørsmålene får oss mennesker til å tenke, og det finnes ingen riktige svar på dem. Fordi det ikke finnes noe som kan bevise at det ene eller andre er riktig. Svarene på disse spørsmålene varierer derfor fra menneske til menneske, på grunnlag av hvilke verdier som er viktigst for oss.

En filosof er derfor en som studerer de mest grunnleggende spørsmålene som handler om hvordan vi mennesker lever.

I oppgaven har jeg valgt å se nærmere på de to filosofene Sokrates fra antikkens filosofi og René Descartes fra den moderne filosofi. Innleggene vil derfor handle om disse to filosofene.

Kilder:

Aronsen C., Bomann-Larsen L. og Notaker H. (2008) – Eksistens – Gyldendal Norsk Forlag AS

      https://no.wikipedia.org/wiki/Filosofi

http://filosofi.no/hva-er-filosofi/

-          Line