mandag 7. mars 2016

Hva viser hva vi virkelig mener?

Det andre sitatet til Descartes som jeg vil se på, er sitatet:

``For å vite hva folk virkelig mener, skal en legge mer merke til hva de gjør enn hva de sier´´.

Det første jeg tenker på når jeg leser dette sitatet, er at kroppsspråket til mennesket faktisk har veldig mye å si, og mange ganger forteller det oss mer enn det ord kan gjøre. Det tydeligste beviset som jeg tenker på, er når mennesker blir spurt spørsmål der svaret forventes å være det ene eller det andre. Og som regel er svaret slik som det var håpet på. Men ofte kan man se på personene at de ikke mener det de svarte. Altså får man da vite hva den egentlige meningen til personen er, gjennom hvordan personen oppfører seg.

Jeg tror at handlinger og kroppsspråk som regel har mer å si enn ord, både på godt og vondt. For selv om gode eller vonde ord har stor betydning, mener jeg at det virkelig er handlinger som viser hva folk egentlig mener. F.eks. hvis man sier at man skal begynne bli mer miljøvennlig ved å bruke bilen mindre, men likevel bruker bilen hele tiden selv om man kunne ha gått. Vil jeg si at det viser at man egentlig ikke er så opptatt av miljøet som man sier. Det synes jeg viser til at man ofte kan se at mennesker lyver ved at de sier noe, men gjør noe helt annet. Og jeg mener da at det viser til at det er handlingene som teller, ikke hva man sier. For vi kan jo egentlig si så mye man vil, uten at det har noe betydning hvis man gjør noe helt annet enn det man sier.

I tillegg tenker jeg på at det er veldig mange mennesker som ikke sier så mye, men som man gjennom handlingene deres kan se hvordan personer de er. Hvis jeg bruker det tidligere eksempelet igjen, så kan mennesker som ikke uttaler seg noe om miljøet, men som bruker lite transportmidler som forurenser og kjøper økologiske varer vel vise at de er opptatt av miljøet? Det mener i hvert fall jeg, og i slike saker er det jo uansett handlingene som har størst betydning, for det hjelper ikke å si noe hvis man gjør noe annet. Og da kan man jo stille seg spørsmålet om det er handlinger som er mer verdt enn ord?

Jeg mener at det man gjør har mer å si enn ord, men likevel kommer det helt an på situasjonene. Hvis man tenker på de som ikke har muligheten til å bevege seg, men kan snakke så er det ordene som forteller deres meninger. Mens for dem som ikke har muligheten til å snakke, men kan bevege seg så er det handlingene som viser hva de virkelig mener.

Så jeg synes hovedsakelig at sitatet til Descartes er et godt sitat, som jeg er enig i. For jeg er enig i at handlinger for det meste forteller hva folk virkelig mener istedenfor ord i de fleste situasjoner. Altså mener jeg at man som regel må ta hele personen i betraktning for å finne ut av det vedkommende egentlig mener.

Kilder:
Fines Aronsen C., Bomann-Larsen L. og Notaker H. (2008) – Eksistens – Gyldendal Norsk Forlag AS
http://www.ordtak.no/index.php?fn=Ren%E9&en=

- Line

5 kommentarer:

  1. Flott innlegg, Line! :)
    Enig i mye av det du sier, men kan ikke kroppspråk og handlinger på mange måter mistolkes igjen da? Ditt nest siste avsnitt forteller litt om dette, og jeg er også enig i at det handler om hvilke situasjoner det gjelder. Likevel mener jeg at det er situasjoner der handlinger og kroppspråk kan mistolkes. For eksempel (og beklager for å trekke inn et stygt eksempel) så er det mange voldtektsmenn som selv har uttalt at ofrene sine "ba om det", selv om de på ingen måte har hatt en dialog sammen. Har handlingene og kroppspråket til disse ofrene vært handlinger som forteller hva de egentlig vil da?

    SvarSlett
  2. Takk for en god kommentar, Maria! Jeg er enig i at handlinger eller kroppsspråk noen ganger kan mistolkes,men jeg tror at handlinger i størst grad viser eller bekrefter det man egentlig mener. I forhold til eksemplet ditt så jeg synes, at voldtektsmenn ikke kan si at voldtektsofrene ba om det, for det er bare en dårlig unnskyldning. For selv om voldtektofrene har et kroppsspråk eller har gjort en handling, som ikke tydelig sier nei. Så har de nok på en slags måte visst at de ikke vil det. Og det som ofte kommer fram ved slike saker, er jo at voldtektsofrene har vært dristige i klesveien, men det betyr jo ikke at man sier at man vil bli voldtatt. Selv om man har valgt å ta på seg klær som er utfordrende, så skal man få lov til bestemme selv hva man vil ha på seg. Og det er på ingen måte en slags oppfordring til å bli voldtatt. Dermed mener jeg at det ikke er ofrenes handlinger eller kroppsspråk som det er noe feil, men da er det rett og slett personer som ikke kan skille mellom rett og galt.

    SvarSlett
  3. Flott innlegg Line og jeg er så enig med sitatet og deg. En person er mer enn bare hva som kommer ut av munnen. Noen kan ha hatt en vanskelig oppvekst og lagt til seg dårlige vaner som å banne, og snakke stygt om ting og om andre. Men tenk om handlingene de gjør er helt fantastiske og virkelig gjør vedkommende til et fint menneske. Tror du det finnes slike mennesker - som man absolutt ikke skulle tro kunne finne på å gjøre en eneste snill handling? I så fall, hva tror du gjør til at de kanskje skjuler sin "snille" side?

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for kommentar, Lotte! Jeg tror absolutt at det finnes mennesker som kan oppføre seg veldig dårlig, men som egentlig er veldig snille. Og jeg mener derfor at det er veldig viktig at man er åpen for å bli kjent med mennesker, før man dømmer dem for sin oppførsel. Jeg tror det er veldig forskjellig hvorfor de skjuler sin snille side, men som du var inne på så tror jeg at oppveksten kan være en grunn. For er man oppvokst i en familie der det er helt normalt med en dårlig oppførsel, føler man kanskje at man er nødt til å oppføre seg sånn. Selv om man egentlig ikke vil det. Det kan også være andre problemer, som gjør at de oppfører seg dårlig for å ``skjule´´ det virkelige problemet. Som for eksempel at man har en sykdom som man vil at ingen skal vite noe om, og det dermed er en reaksjon mot det

      Slett